Når er den beste tiden å bli gravid? Dette vil sjokkere deg!

Enhver kvinne som prøver å bli gravid (eller unngå det) vet at timing er alt.

Å finne det beste tidspunktet for å bli gravid er ikke så lett oppgave. Så, hva er den beste tiden å bli gravid? Er det noen måte å forutsi det? Jeg kommer til å finne ut!

En annen ting som kan ha en betydelig innvirkning på sjansene dine for å bli gravid er din generelle helse, så vel som en reproduktiv helse til en mannlig partner.

Grunnleggende kropp: Egg og eggløsning

Som art er mennesker faktisk ikke så fruktbare. Mens menn kontinuerlig produserer sædceller og gjør det mesteparten av livet, produserer kvinner bare ett egg (generelt sett) hver måned og bare i omtrent 25 år.

Vi har derfor en tendens til å få barn med priser som er langt lavere for å opprettholde samfunnet vårt, selv om alle var perfekt fruktbare. Konsekvensen er at arten vår trolig er en av de mest usunne på kloden.

Den universelle regelen er at jo flere munner å mette, jo sunnere er samfunnet.

Kvinner kan selvfølgelig fortsatt bli gravide etter 40, men sjansene deres reduseres enormt og sjansen for å føde en baby med fysiske eller psykiske skavanker øker.

Eggløsning er, som navnet tilsier, når eggstokkene slipper ut et egg. Disse eggene har en sjokkerende kort holdbarhet, om du vil, ofte ikke mer enn 24 timer.

De fleste kvinner tror at den beste tiden å bli gravid er under eggløsning. Dette er faktisk ikke riktig, og vi skal vise hvorfor.

Under eggløsningen beveger egget seg fra eggstokkene gjennom egglederne til livmoren. Egglederne er plassert i nedre del av magen. De er et par hule rør som brukes til å overføre befruktede egg fra eggstokkene til livmoren.

Det som holder arten i gang er den sterke, sunne sædcellen! Disse små svømmerne kan overleve inne i kvinnen i så lenge som 5 dager, hvis forholdene er riktige.

Hva er de "riktige forholdene"?

De fleste kvinner venter på eggløsning for å ha sex, men dette er grunnen til at så mange par bruker måneder eller til og med år på å prøve å bli gravid.

På utsiden ser denne strategien ut til å være fornuftig. Egg må møte sædceller. Når eggløsning skjer, send inn sperm, ikke sant?

Den logiske og nødvendige konklusjonen er selvfølgelig at egg og sædceller må møtes i en kort periode (ett egg og en sæd). Ikke noe galt med det, men det antar at sædceller på en eller annen måte kan samhandle med et egg umiddelbart etter samleie.

Det er her feilberegningen oppstår.

Noen ganger fungerer denne spillplanen og resulterer i en graviditet, men oftere gjør den det ikke.

De rette forholdene (eller den beste tiden) for å bli gravid er noen dager FØR eggløsning, samt selve eggløsningsdagen.

Graviditetsvinduet

Husk at tidligere i denne artikkelen fortalte vi deg at sædceller kan overleve så lenge som 5 dager inne i hunnens kropp?

Det er langt bedre å ha sæden klar og vente, i stedet for å la egget vente på at sædpatruljen skal komme.

For å være sikker på at svømmerne venter i bassenget, så å si, må du vite når eggløsningen inntreffer, slik at du kan begynne å ha sex noen dager før da.

I dette tilfellet, når eggløsningen skjer, kan et egg raskt støte inn i en eller noen få sædceller som forblir i kvinnens kropp.

Etter at du har hatt eggløsning, vil sædceller prøve å finne veien til et egg, ifølge Elvira Dahvana Headley, førsteamanuensis i obstetrikk, gynekologi og reproduksjonsvitenskap ved University of Toronto. Sædcellene kan deretter bevege seg og smelte sammen for å lage den første cellen i Embryo.

Når skjer eggløsning?

Dette kan være litt vanskelig, men det bør ta deg bare noen måneder å finne ut av det.

Hver kvinnes kropp er forskjellig, og noen kvinner har svært forskjellige sykluslengder. Hvis du har en gjennomsnittlig syklus på hver 28. dag, bør eggløsning skje 15 dager etter den første dagen av mensen.

Dette betyr at du bør begynne å ha sex annenhver dag omtrent 10 dager etter den første dagen av mensen.

Dette er imidlertid ikke det samme for alle kvinner.

Du kan vanligvis finne ut når du vil ha eggløsning ved å bruke et urintestsett som oppdager et hormon i kroppen din som skjer når eggløsning har skjedd.

Dette hormonet kalles luteiniserende hormon. Du kan bruke et urinprøvesett enten daglig eller annenhver dag.

Når en kvinne merker en økning i kroppens nivåer av luteiniserende hormon (LH), bør hun være oppmerksom på starten av eggløsningsperioden, som er den mest fruktbare tiden i den kvinnelige syklusen.

En annen enkel test du kan bruke for å kjenne ditt fruktbare vindu er den basale kroppstemperaturen (BBT). Denne testen kontrollerer temperaturen i kroppens senter (også kalt kroppskjernen) - som er den delen av kroppen som oftest refereres til som kroppen. Økningen av denne temperaturen kan også vise en begynnelse av eggløsningsperioden.

Når du vet datoen for syklusen din og eggløsningen, er det lett å finne ut når det er mest sannsynlig at du blir gravid.

Den beste tiden å bli gravid

Legg merke til når eggløsning har skjedd. Var det 14 dager etter den første dagen av mensen? Var det 21 dager? Skriv ned hvor lang tid det tar mellom testsettet sier at du har eggløsning og den første dagen av mensen.

Hvis for eksempel testsettet sier at du hadde eggløsning 16 dager fra den første dagen i menstruasjonssyklusen, og deretter måneden etter, begynn å ha sex annenhver dag fra dag 12 i syklusen til dag 17.

Husk at dette bare vil fungere hvis mensen er regelmessige. De som har uregelmessige sykluser vil ha vanskelig for å spore eggløsning, men over tid bør du se et mønster.

Du kan bruke forskjellige eggløsningskalendere og -applikasjoner som hjelper deg med å beregne eggløsningsplanen din og finne ut den beste tiden å bli gravid!

Hvordan beregne den beste tiden å bli gravid med uregelmessig menstruasjon?

Hva er uregelmessig menstruasjon?

Uregelmessige menstruasjoner, også kjent som menstruasjonsuregelmessigheter, refererer til endringer i regelmessighet, frekvens, varighet eller flyt av menstruasjonssykluser. Mens variasjoner i menstruasjonssykluser er vanlige, innebærer uregelmessige menstruasjoner vanligvis merkbare forskjeller fra en kvinnes typiske menstruasjonsmønster. Her er noen kjennetegn ved uregelmessig menstruasjon:

1. Variasjoner i sykluslengde: En vanlig menstruasjonssyklus varer vanligvis mellom 21 og 35 dager, og de fleste kvinner har en syklus på rundt 28 dager. Uregelmessige menstruasjoner kan innebære sykluser som konsekvent er kortere enn 21 dager eller lengre enn 35 dager, eller sykluser som varierer betydelig i lengde fra en måned til den neste.
2. Inkonsekvent menstruasjonsstrøm: Uregelmessig menstruasjon kan innebære endringer i mengden eller varigheten av menstruasjonsblødninger. Dette kan inkludere perioder som er uvanlig lette, tunge eller uforutsigbare i flyt. Noen kvinner kan oppleve flekker mellom mensen eller ha menstruasjoner som varer lenger eller kortere enn vanlig.
3. Tapte eller sjeldne perioder: Uregelmessig menstruasjon kan også innebære uteblitt menstruasjon eller sjelden menstruasjon. Kvinner med uregelmessig menstruasjon kan ha færre enn ni menstruasjonssykluser per år eller oppleve uforutsigbare avvik mellom menstruasjoner.
4. Hormonelle ubalanser: Hormonelle ubalanser, for eksempel de som er forbundet med tilstander som polycystisk ovariesyndrom (PCOS), skjoldbruskkjertelforstyrrelser eller perimenopause, kan forårsake uregelmessig menstruasjon. Disse ubalansene kan forstyrre de normale hormonelle svingningene som regulerer menstruasjonssyklusen.
5. Stress eller livsstilsfaktorer: Stress, endringer i vekt, overdreven trening, reiser og andre livsstilsfaktorer kan påvirke hormonnivået og bidra til uregelmessig menstruasjon. Spesielt stress kan forstyrre hypothalamus-hypofyse-ovarieaksen (HPO), som regulerer menstruasjonssyklusen.
6. Medisinsk tilstand: Visse medisinske tilstander, som endometriose, bekkenbetennelsessykdom (PID), livmorfibroider eller unormale reproduksjonsorganer, kan forårsake uregelmessig menstruasjon ved å påvirke strukturen eller funksjonen til reproduktive organer.
7. Medisiner eller prevensjon: Visse medisiner, inkludert hormonelle prevensjonsmidler, antikoagulantia, antidepressiva og antipsykotika, kan påvirke menstruasjonsregelmessigheten. Avbrytelse eller endring av prevensjonsmetoder kan også midlertidig forstyrre menstruasjonssyklusen.
8. Perimenopause: Når kvinner nærmer seg overgangsalderen, vanligvis i slutten av 40-årene til begynnelsen av 50-årene, kan hormonelle svingninger forårsake uregelmessig menstruasjon. Under perimenopause kan menstruasjonssyklusene bli kortere eller lengre, med uregelmessig eggløsning som fører til uforutsigbare blødningsmønstre.

Det er viktig å merke seg at sporadiske variasjoner i menstruasjonssykluser er normale, spesielt i ungdomsårene, etter fødsel eller i tider med betydelige endringer i livet. Vedvarende eller betydelige uregelmessigheter i perioder kan imidlertid berettige evaluering av en helsepersonell for å identifisere eventuelle underliggende årsaker og bestemme passende styringsstrategier.

Beregner den beste tiden

Å beregne den beste tiden å bli gravid med uregelmessig menstruasjon kan være utfordrende, men det er fortsatt mulig ved å overvåke kroppens tegn på eggløsning. Her er noen metoder for å hjelpe deg med å bestemme ditt fruktbare vindu:

1. Spor basal kroppstemperatur (BBT): Ta den basale kroppstemperaturen din hver morgen før du går opp av sengen med et basal kroppstermometer. Din BBT stiger vanligvis litt etter eggløsning. Ved å spore endringer i BBT over flere sykluser, kan du kanskje identifisere mønstre og forutsi når det er sannsynlig at eggløsning vil oppstå.
2. Bruk Ovulation Predictor Kit (OPKs): Eggløsningsprediktorsett oppdager økningen i luteiniserende hormon (LH) som oppstår like før eggløsning. Ved å teste urinen med en OPK daglig, kan du finne LH-stigningen og forutse eggløsning i løpet av de neste 24 til 36 timene.
3. Overvåk endringer i livmorhalsslim: Vær oppmerksom på endringer i livmorhalsslimet gjennom syklusen. Rundt eggløsning blir livmorhalsslim vanligvis klart, glatt og tøyelig, og ligner rå eggehvite. Dette fruktbare livmorhalsslimet letter sædcellenes overlevelse og bevegelse, noe som indikerer at eggløsningen er nær.
4. Spor menstruasjonssyklusmønstre: Hold oversikt over lengden på menstruasjonssyklusen og eventuelle endringer i syklusregelmessigheten. Mens syklusene dine kan være uregelmessige, kan du legge merke til et mønster eller konsekvent utvalg av sykluslengder over tid. Dette kan hjelpe deg med å anslå når eggløsning kan skje.
5. Vurder eggløsningsapper eller fertilitetsmålere: Det finnes ulike smarttelefonapper og fertilitetsmonitorer tilgjengelig som kan hjelpe deg med å spore menstruasjonssyklusen din, registrere fruktbarhetstegn og forutsi eggløsning basert på dataene dine. Disse verktøyene kan bruke algoritmer eller fruktbarhetsbevissthetsmetoder for å anslå det fruktbare vinduet ditt.
6. Søk medisinsk råd: Hvis du sliter med å bli gravid på grunn av uregelmessig menstruasjon, bør du vurdere å konsultere en helsepersonell som spesialiserer seg på reproduktiv helse. De kan utføre tester for å identifisere underliggende årsaker til uregelmessig menstruasjon og gi personlig veiledning og behandlingsalternativer for å hjelpe deg med å bli gravid.

Det er viktig å merke seg at med uregelmessig menstruasjon kan det hende eggløsning ikke forekommer regelmessig eller forutsigbart hver syklus. Derfor kan det ta lengre tid å identifisere ditt fruktbare vindu og tids samleie optimalt for unnfangelse. Tålmodighet, konsekvent sporing av fruktbarhetstegn og å søke profesjonell veiledning ved behov kan øke sjansene dine for å bli gravid med uregelmessig menstruasjon.

Hvordan forbedre sjansene for graviditet?

Å forbedre sjansene for graviditet innebærer å ta i bruk sunne livsstilsvaner og implementere strategier for å optimalisere reproduktiv helse. Her er noen tips for å øke sannsynligheten for unnfangelse:

1. Oppretthold en sunn vekt: Både undervektige og overvektige personer kan oppleve vanskeligheter med å bli gravid. Mål for en sunn kroppsvekt ved å spise et balansert kosthold og delta i regelmessig fysisk aktivitet. Rådfør deg med en helsepersonell eller ernæringsfysiolog hvis du trenger veiledning om vektkontroll.
2. Fremme sunne sædceller: For par som prøver å bli gravide, er det viktig for menn å fokusere på å opprettholde sunne sædceller. Menn kan støtte sædhelsen ved å unngå overdreven varmeeksponering for kjønnsområdet (som badestamper eller tett undertøy), minimere alkoholforbruk og røyking, og spise et næringsrikt kosthold rikt på antioksidanter, vitaminer og mineraler.
3. Spor eggløsning: Identifiser det fruktbare vinduet ditt ved å spore eggløsning ved å bruke metoder som kartlegging av basal kroppstemperatur, eggløsningsprediktorsett (OPK), overvåke endringer i livmorhalsslimet eller bruke apper for fertilitetssporing. Å ha samleie under det fruktbare vinduet, vanligvis rundt eggløsning, maksimerer sjansene for unnfangelse.
4. Tren regelmessig samleie: Mål å ha samleie regelmessig, helst hver 2. til 3. dag gjennom hele menstruasjonssyklusen, for å øke sannsynligheten for at sædceller er tilstede når eggløsning skjer. Unngå imidlertid å legge unødig stress på tidspunktet for samleie, da dette kan påvirke intimitet og nytelse.
5. Oppretthold sunne vaner: Unngå røyking, overdreven alkoholforbruk og rekreasjonsbruk av rusmidler, da disse vanene kan påvirke fruktbarheten negativt hos både menn og kvinner. Begrens koffeininntaket og mål for tilstrekkelig søvn for å støtte generell reproduktiv helse.
6. Spis et balansert kosthold: Spis et næringsrikt kosthold som inneholder mye frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett. Visse næringsstoffer, som folat, jern, sink og omega-3 fettsyrer, er spesielt viktige for reproduktiv helse. Vurder å rådføre deg med en registrert kostholdsekspert for personlig tilpassede kostholdsanbefalinger.
7. Håndter stress: Kronisk stress kan forstyrre hormonnivåer og reproduktiv funksjon, og potensielt påvirke fruktbarheten. Øv på stressreduserende teknikker som mindfulness, yoga, meditasjon, dype pusteøvelser, eller delta i hobbyer og aktiviteter som gir deg glede og avslapning.
8. Adresse underliggende helsetilstander: Hvis du har noen underliggende medisinske tilstander som kan påvirke fruktbarheten, for eksempel polycystisk ovariesyndrom (PCOS), skjoldbruskkjertelforstyrrelser eller endometriose, samarbeid med helsepersonell for å håndtere disse tilstandene effektivt.
9. Søk regelmessig helsehjelp: Delta på regelmessige kontroller med helsepersonell for forebyggende behandling og for å løse eventuelle reproduktive helseproblemer. For par som opplever problemer med å bli gravid, bør du vurdere å søke evaluering og veiledning fra en fertilitetsspesialist.
10. Begrens eksponering for miljøgifter: Minimer eksponering for miljøgifter, forurensninger og kjemikalier som kan påvirke fruktbarheten negativt. Dette inkluderer å unngå eksponering for plantevernmidler, tungmetaller, stråling og andre skadelige stoffer når det er mulig.
11. Vurder preconception-rådgivning: Hvis du planlegger å bli gravid, bør du vurdere å avtale en avtale med legen din for prekonception. Dette lar deg diskutere eventuelle bekymringer, gjennomgå sykehistorien din og motta personlig veiledning om optimalisering av fruktbarhet og forberedelse til graviditet.

Ved å implementere disse strategiene og prioritere din reproduktive helse, kan du øke sjansene dine for å oppnå graviditet og starte eller utvide familien din. Husk at unnfangelsen kan ta tid, så vær tålmodig og utholdende mens du forfølger målet ditt om å bli gravid.

Referanser

Behandling med lavt sædvolum https://no-sperm.com/no/
Å få riktig timing https://www.yourfertility.org.au/everyone/timing
Eggløsningskalender og kalkulator https://www.webmd.com/healthtool-ovulation-calculator
Hvordan bli gravid med uregelmessig menstruasjon? https://www.verywellfamily.com/

LoraM

Lora M. er direktør for Fertilitetshelsetjenester i San Diego, California og er forfatteren av de forskjellige bøkene og lyd-CD-seriene. Loras arbeid er preget av en klar varme og dyp empati for alle de hun tjener. Mennesker fra alle samfunnslag har dratt nytte av hennes ivrige evne til å hjelpe dem med å få kontakt med sitt dypeste jeg - og oppleve deres fulle potensiale for helse, lykke og helhet.